Henrik Wergeland var en mann som bemerket seg på mange måter de årene han levde. Han regnes som en av Norges beste lyrikere gjennom tidene. Han var en viktig romantiker som lot følelser spille fritt, skrev tekster uten struktur og var både spontan og impulsiv. I mange av tekstene hans skriver han om naturen og dyr. Han skrev også om kjærlighet, i blant annet dikt og poesier.
Wergeland var opptatt av folkeopplysning hele livet sitt, han mente at folkeopplysningen skulle heve alle opp til den plass de fortjente. Bøker og boksamlinger var for Wergeland det fremste middel for folkeopplysningen. Som 20 åring ønsket han å bruke sine krefter i arbeidet som teologisk kandidat for folkeopplysning i landet. Særlig ville han arbeide for å opprette boksamlinger rundt omkring i Norge. Han mente at ved å bruke noe av fritiden sin på å lese og lære seg ting, ville man bli opplyste og frie mennesker.
Wergeland hadde nytenkende tanker og ønsket at Norge skulle kvitte seg med Dansk påvirkning og bygge et norsk grunnlag for den nye nasjonen. Han bygger videre på det “moderne prosjekt” hvor han har fokus på at man skulle lufte ut gamle tanker og at litteraturen skulle føre til endring.
Kilder: 