Facebook vs. Nettby

Facebook har en nøytral layoute i blå og hvite farger. Muligheten for å registrere seg er lett synlig. På venstre side er det bilde av en mobil med logoen for Facebook på. Ved siden av er det et sitat ”på vei ut? Hold kontakten. Gå til Facebook.com på mobilen”. Øverst på høyre side er det to innloggins rubrikker. Layouten på Nettby er fargerik, med mange bilder. I venstre hjørne er det en tegning av en gutt/mann, under er det bilde av en baby med teksten ”slik får du gratis og billigere babyutstyr” og et nærbilde av en gutt med teksten ”banket opp mobbere - ble frikjent”. Lenger bort på siden vises det små bilder av diverse personer som var ”sist pålogget”. På høyre side i en grønn rubrikk står det ”logg inn”.

Nettby er mer rettet mot yngre brukere, mens Facebook har en aldersgrense på 13 år og er rettet mot ungdom og voksne. Facebook har et registrerings ”skjema” på fremsiden, noe som gjør det lett for folk å bli medlem. På Nettby må du trykke deg frem til et registrerings skjema, ikke så veldig vanskelig det heller. Begge to har innloggingen lett tilgjengelig. En stor forskjell er layouten, mens Facebook holder den enkel og streit har Nettby både bilder, tegninger og ”nyhets” innlegg. Dette er noe som forsterker skillet mellom barn og unge, ungdom og voksne ytterligere. Mellom de to mediene fremstår Facebook med en større trygghet, hvor en kan begrense hvem som har tilgang til sin profil. Nettsiden er også en veldig aktuell og enkel måte å holde kontakt med venner og bekjente på. For de yngre brukerne er nok Nettby et greit alternativ, med forskjellig nyhetsstoff å lese og diskusjoner en kan delta i. Profilen er åpen for alle, slik at en må passe på hva man legger ut. Dette gjelder egentlig for alle nettstedsider.

Kilder:

http://www.nettby.no/

http://www.facebook.com/

Bildeanalyse

I venstre del av bildet ser vi ei dame som har på seg fargerike hansker og klovnesminke. Hun har fletter i håret og hårbånd. Damen blåser såpebobler. Lenger bak i bildet står en mann som ser ut i lufta. Foran damen står det to personer iført grønne drakter og hjelm. De to holder ett plastikk skjold foran seg. Ved siden av de to med skjold, står det enda to personer med grønne uniformer på seg. De har hvite hjelmer på seg som beskytter både nakke og ansikt, på hjelmene står tallet tre. Bildet er tatt om dagen, antageligvis på sommeren. Bakgrunnen er av trær.

Dette bildet er et repotasjebilde. Personene i uniform og hjelm vet vi er politiet som står på rekke for og holde kontrollen. Bildet er tatt i den Tyske byen Heiligendamm, hvor politi fra hele Tyskland skulle sørge for at G-8 møtet gikk sin gang uten forstyrrelser fra demonstranter. Bildet spiller veldig på kontraster, for å skape en reaksjon hos publikum. Politiene ser alvorlige og harde ut, det skaper en enorm kontrast til dama som er leken med bobler å klovne sminke. Små sarte bobler som blåses mot hardt materiale, de mørke fargene politiet har på seg og de fargerike som damen har, er med på å forsterke den kontrasten. Naturen er lys og fin. Hun ser ut til lette opp inntrykket vi får av en slik alvor prega situasjon. Bildet er tatt i normalperspektiv.

"Frykten" -en tankevekker

Teater stykket Frykten tar oss med inn i flere politiske dilemmaer, personlige konflikter, intriger og når det koker over på slutten blir alt ting snudd på hodet.

Det er et veldig aktuelt tema for oss som lever i dagens samfunn, det er kanskje på tide å tenke lenger enn oss selv og vår levetid. Vi står foran en hel del valg som må tas, for og sikre våre etterkommeres fremtid.

Stykket er noe som absolutt fenger ungdommen, med dens mange likhetstrekk fra filmens verden. Lyd, lys og endringer i scener brukes på mange måter likt som det vi opplever i en kino sal. Åpningen av Frykten starter med et mystisk hus som sakte kommer mot oss, når det er helt framme stanser det og gir oss et par minutter til å ta inn inntrykket. Deretter vender hele huset rundt og vi får se det fra innsiden. Denne effekten griper oss og trigger nyskjerrigheten vår. En slik måte og nå frem til folk på mener jeg kan være veldig effektivt, de får oss til å føle og oppleve en litt ekstrem situasjon som faktisk kunne ha hendt.
En tankevekker for mange.

Kilder:
Hefte fra skolen - skolemateriell fil Rogalands teater oppsetning

Bilder:
http://www.facebook.com/rogalandteater#!/photo.php?pid=4972087&id=285904151815&ref=fbx_album
http://www.facebook.com/rogalandteater?v=photos#!/photo.php?pid=5514013&id=285904151815&ref=fbx_album

Antikkens påvirkning på det moderne samfunnet

Mye av det vi mennesker gjør og er i dag er bygget på fortiden, vi er preget av våre forfedres oppfinnelser og avgjørelser. En sentral del av arven fra antikken er språk og ord. Det latinske språket har til tider vært et fellesspråk for kirken og i vitenskapen. Språk som italiensk, fransk, spansk, rumensk og portugisisk har utviklet seg fra latin. Selv i dag er det fortsatt slik at alle planter og dyr har latinske navn.

sølvbollen er fra 100e.kr.

Dagens demokrati stammer fra antikken, selv om det nå er ganske annerledes. Grekernes demokrati omfattet av at kun en del av borgerne hadde politiske rettigheter. Både kvinner, slaver og innflyttere ble holdt utenfor. I det moderne samfunnet er alle likestilte og det er like politiske rettigheter for alle. Det greske demokratiet var direkte, mens vårt er representativt.

Gresk kunst, diktning og teater har også hatt en sentral rolle for det moderne samfunnet og har hatt stor betydning for lyrikk og scenekunst i den vestlige verden. Folks sans for og bli underholdt kan vi se eksempler fra helt tilbake til da det ble organisert gladiator kamper. Hvor de satte menneskers liv på spill for og få seg en god latter. Heldigvis er dagens betrakting på moro en helt annen.

De senere tiders militære ledere hadde de romerske hærførere som forbilder, elever ved krigs skoler i Europa og USA studerte lenge romernes taktikk og militærstrategi.

Som vi kan se har antikken hatt en relativt stor påvirkning på dagens samfunn og perioden har lagt mange av grunnsteinene for hvordan vi lever livene våre i dag. Selv om det på den tiden fantes mye urettferdighet i form av slavearbeid, nådeløse konkurranser og mangel på medfølelse, har dette vist oss at et samfunn vil alltid være bedre med like rettigheter for alle. Vi kan hente mye inspirasjon fra antikken og ta lærdom av den. En må huske på at de hadde helt andre vilkår og normer en det vi har i dag. Og nettopp det har vi mye å takke våre forfedre for.

Bilde 1: http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/05/29/536641.html
Bilde 2: http://utdanning.no/laeremidler/image/362962
Bilde 3: http://www.snl.no/.bilde/Tyrkia_(Historie)(ruin_i_Izmir)
Bok: Tidslinjer påbygg kap.1