Henrik Wergeland - En god representant for det moderne prosjektet.

Henrik Wergeland var en mann som bemerket seg på mange måter de årene han levde. Han regnes som en av Norges beste lyrikere gjennom tidene. Han var en viktig romantiker som lot følelser spille fritt, skrev tekster uten struktur og var både spontan og impulsiv. I mange av tekstene hans skriver han om naturen og dyr. Han skrev også om kjærlighet, i blant annet dikt og poesier.

Wergeland var opptatt av folkeopplysning hele livet sitt, han mente at folkeopplysningen skulle heve alle opp til den plass de fortjente. Bøker og boksamlinger var for Wergeland det fremste middel for folkeopplysningen. Som 20 åring ønsket han å bruke sine krefter i arbeidet som teologisk kandidat for folkeopplysning i landet. Særlig ville han arbeide for å opprette boksamlinger rundt omkring i Norge. Han mente at ved å bruke noe av fritiden sin på å lese og lære seg ting, ville man bli opplyste og frie mennesker.  

Wergeland hadde nytenkende tanker og ønsket at Norge skulle kvitte seg med Dansk påvirkning og bygge et norsk grunnlag for den nye nasjonen. Han bygger videre på det “moderne prosjekt” hvor han har fokus på at man skulle lufte ut gamle tanker og at litteraturen skulle føre til endring.

Kilder:

http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gullato/romantikken.htm

http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=12&amid=2624

Photostory Aftensalme

Foredrag om middelalderen med Torstein Jørgensen.

 Vi fikk besøk av professor Torstein Jørgensen en fredags formiddag. Han skulle holde et lite foredrag om livet i middelalderen, et tema jeg finner ganske så interessant. Han fortalte oss blant annet om vikingtida, menneskenes oppfatning av livet i middelalderen, om hedninger og kristning.  

Før kristendommen var kjent i Norge trodde vi nordmenn på forskjellige ulike guder, også kalt norrøne mytologi. Ut i fra det Jørgensen fortalte om den norrøne troen og kristendommen, er det tydelig at en kan trekke en hel del paralleller mellom disse to. Kristendommen har kirker med en prest i, mens i den norrøne mytologien hadde de gudehus. Hver gård hadde som regel et gudehus enten stort eller lite, her kunne folk gå for og komme nærmere gudene og for å gi offergaver. I gudehusene hadde de ofte statuer eller store steiner som skulle symbolisere de forskjellige gudene, dette er en motsetning til kristendommen hvor gudeavbildning ikke skal forekomme.

I en norrøn begravelse fikk personen med seg gods som han skulle ta med seg til sitt neste liv, godset kunne ha en symbolsk betydning for den døde. De ble ofte gravlagt i hauger, og en kunne se ut fra størrelsen på haugen om det var en velstående persons grav eller f.eks. en vanlig arbeider. Blant de kristne begynte de å gravlegge mennesker på kirkegårder. De la ikke lenger gods ned i gravene, for de mente at alle stilte likt, både rik og fattig. Gravene var flate og hodet på den døde lå mot vest mens beina lå mot øst.

En annen ting Torstein Jørgensen sa noe om var virkelighetsforståelsen til menneskene i middelalderen. Det de trodde på den tiden var at jorda var flat og at skip kunne falle utenfor kanten dersom de kjørte for langt utpå havet. De så på livet som en midlertidig reise mot noe enda større, noe utenom vår forståelse. Derfor var det viktig og spille med de gode kreftene slik at det gikk dem vell videre. Den åndelige verden hadde ingen begynnelse eller slutt og det var ikke det materielle som vi kunne ta og føle på som var viktigest.

 Den sistnevnte teorien kan være interessant å tenke på i den hektiske hverdagen vår, hvor det materielle er satt i fokus.

Bilde:

http://serviusquietus.vgb.no/2009/03/03/norr%C3%B8n-mytologi-skapelsen/

Håvamål -strofe nr.56

Måteleg klok

kvar mann vere;

overklok vere han ikkje.

Lettaste er livet

å leva for den

som vel noko veit.

Strofen viser til at det er viktig og ikke tro at en vet alt, men og vite at en vet mye.  Det å ha kunnskap kan styrke en i hverdagen. Ved å ta i bruk vett og fornuft i hverdagen kan man komme langt. Det gjør denne strofen aktuell og følge også i dag.

http://www.lokus.no/?siteNodeId=8387672&marketplaceId=5310294&languageId=3&siteNodeId=8387672&didLogin=true

Facebook vs. Nettby

Facebook har en nøytral layoute i blå og hvite farger. Muligheten for å registrere seg er lett synlig. På venstre side er det bilde av en mobil med logoen for Facebook på. Ved siden av er det et sitat ”på vei ut? Hold kontakten. Gå til Facebook.com på mobilen”. Øverst på høyre side er det to innloggins rubrikker. Layouten på Nettby er fargerik, med mange bilder. I venstre hjørne er det en tegning av en gutt/mann, under er det bilde av en baby med teksten ”slik får du gratis og billigere babyutstyr” og et nærbilde av en gutt med teksten ”banket opp mobbere - ble frikjent”. Lenger bort på siden vises det små bilder av diverse personer som var ”sist pålogget”. På høyre side i en grønn rubrikk står det ”logg inn”.

Nettby er mer rettet mot yngre brukere, mens Facebook har en aldersgrense på 13 år og er rettet mot ungdom og voksne. Facebook har et registrerings ”skjema” på fremsiden, noe som gjør det lett for folk å bli medlem. På Nettby må du trykke deg frem til et registrerings skjema, ikke så veldig vanskelig det heller. Begge to har innloggingen lett tilgjengelig. En stor forskjell er layouten, mens Facebook holder den enkel og streit har Nettby både bilder, tegninger og ”nyhets” innlegg. Dette er noe som forsterker skillet mellom barn og unge, ungdom og voksne ytterligere. Mellom de to mediene fremstår Facebook med en større trygghet, hvor en kan begrense hvem som har tilgang til sin profil. Nettsiden er også en veldig aktuell og enkel måte å holde kontakt med venner og bekjente på. For de yngre brukerne er nok Nettby et greit alternativ, med forskjellig nyhetsstoff å lese og diskusjoner en kan delta i. Profilen er åpen for alle, slik at en må passe på hva man legger ut. Dette gjelder egentlig for alle nettstedsider.

Kilder:

http://www.nettby.no/

http://www.facebook.com/

Bildeanalyse

I venstre del av bildet ser vi ei dame som har på seg fargerike hansker og klovnesminke. Hun har fletter i håret og hårbånd. Damen blåser såpebobler. Lenger bak i bildet står en mann som ser ut i lufta. Foran damen står det to personer iført grønne drakter og hjelm. De to holder ett plastikk skjold foran seg. Ved siden av de to med skjold, står det enda to personer med grønne uniformer på seg. De har hvite hjelmer på seg som beskytter både nakke og ansikt, på hjelmene står tallet tre. Bildet er tatt om dagen, antageligvis på sommeren. Bakgrunnen er av trær.

Dette bildet er et repotasjebilde. Personene i uniform og hjelm vet vi er politiet som står på rekke for og holde kontrollen. Bildet er tatt i den Tyske byen Heiligendamm, hvor politi fra hele Tyskland skulle sørge for at G-8 møtet gikk sin gang uten forstyrrelser fra demonstranter. Bildet spiller veldig på kontraster, for å skape en reaksjon hos publikum. Politiene ser alvorlige og harde ut, det skaper en enorm kontrast til dama som er leken med bobler å klovne sminke. Små sarte bobler som blåses mot hardt materiale, de mørke fargene politiet har på seg og de fargerike som damen har, er med på å forsterke den kontrasten. Naturen er lys og fin. Hun ser ut til lette opp inntrykket vi får av en slik alvor prega situasjon. Bildet er tatt i normalperspektiv.

"Frykten" -en tankevekker

Teater stykket Frykten tar oss med inn i flere politiske dilemmaer, personlige konflikter, intriger og når det koker over på slutten blir alt ting snudd på hodet.

Det er et veldig aktuelt tema for oss som lever i dagens samfunn, det er kanskje på tide å tenke lenger enn oss selv og vår levetid. Vi står foran en hel del valg som må tas, for og sikre våre etterkommeres fremtid.

Stykket er noe som absolutt fenger ungdommen, med dens mange likhetstrekk fra filmens verden. Lyd, lys og endringer i scener brukes på mange måter likt som det vi opplever i en kino sal. Åpningen av Frykten starter med et mystisk hus som sakte kommer mot oss, når det er helt framme stanser det og gir oss et par minutter til å ta inn inntrykket. Deretter vender hele huset rundt og vi får se det fra innsiden. Denne effekten griper oss og trigger nyskjerrigheten vår. En slik måte og nå frem til folk på mener jeg kan være veldig effektivt, de får oss til å føle og oppleve en litt ekstrem situasjon som faktisk kunne ha hendt.
En tankevekker for mange.

Kilder:
Hefte fra skolen - skolemateriell fil Rogalands teater oppsetning

Bilder:
http://www.facebook.com/rogalandteater#!/photo.php?pid=4972087&id=285904151815&ref=fbx_album
http://www.facebook.com/rogalandteater?v=photos#!/photo.php?pid=5514013&id=285904151815&ref=fbx_album

Antikkens påvirkning på det moderne samfunnet

Mye av det vi mennesker gjør og er i dag er bygget på fortiden, vi er preget av våre forfedres oppfinnelser og avgjørelser. En sentral del av arven fra antikken er språk og ord. Det latinske språket har til tider vært et fellesspråk for kirken og i vitenskapen. Språk som italiensk, fransk, spansk, rumensk og portugisisk har utviklet seg fra latin. Selv i dag er det fortsatt slik at alle planter og dyr har latinske navn.

sølvbollen er fra 100e.kr.

Dagens demokrati stammer fra antikken, selv om det nå er ganske annerledes. Grekernes demokrati omfattet av at kun en del av borgerne hadde politiske rettigheter. Både kvinner, slaver og innflyttere ble holdt utenfor. I det moderne samfunnet er alle likestilte og det er like politiske rettigheter for alle. Det greske demokratiet var direkte, mens vårt er representativt.

Gresk kunst, diktning og teater har også hatt en sentral rolle for det moderne samfunnet og har hatt stor betydning for lyrikk og scenekunst i den vestlige verden. Folks sans for og bli underholdt kan vi se eksempler fra helt tilbake til da det ble organisert gladiator kamper. Hvor de satte menneskers liv på spill for og få seg en god latter. Heldigvis er dagens betrakting på moro en helt annen.

De senere tiders militære ledere hadde de romerske hærførere som forbilder, elever ved krigs skoler i Europa og USA studerte lenge romernes taktikk og militærstrategi.

Som vi kan se har antikken hatt en relativt stor påvirkning på dagens samfunn og perioden har lagt mange av grunnsteinene for hvordan vi lever livene våre i dag. Selv om det på den tiden fantes mye urettferdighet i form av slavearbeid, nådeløse konkurranser og mangel på medfølelse, har dette vist oss at et samfunn vil alltid være bedre med like rettigheter for alle. Vi kan hente mye inspirasjon fra antikken og ta lærdom av den. En må huske på at de hadde helt andre vilkår og normer en det vi har i dag. Og nettopp det har vi mye å takke våre forfedre for.

Bilde 1: http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/05/29/536641.html
Bilde 2: http://utdanning.no/laeremidler/image/362962
Bilde 3: http://www.snl.no/.bilde/Tyrkia_(Historie)(ruin_i_Izmir)
Bok: Tidslinjer påbygg kap.1