Refleksjon av fordypningsoppgaven

Jeg har lest boka Frøken Snehvit som er skrevet av Knut Faldbakken, boken er gitt ut i 2000. Jeg ville gå litt dypere inn i relasjonene mellom barna og de voksne og valgte problemstillingen ut fra dette.

Problemstilling jeg valgte var: Kan bokens budskap sies å være hvordan voksne kan påvirke barns utvikling på en negativ måte? Boken er en oppvekstroman så dette er et tema som ligger i underflaten hele tiden.

Hele prosessen med oppgaven har vært en fin opplevelse. Jeg fikk en helt ny leseropplevelse da jeg leste boka fordi jeg skulle arbeide videre med stoffet etterpå. Det gjorde at jeg måtte lese på en litt annerledes måte for og få med meg alle de viktige små tingene i teksten. Etter å ha lest boka ferdig leste jeg sekundærlitteratur, (artikler om boka, intervju med forfatteren). På den måten fikk jeg en bedre forståelse for boka og det gjorde det enklere for meg å analysere den. Jeg valgte å lese boka før jeg leste noen omtalelser om den, slik at jeg ikke skulle ha noen forventninger til hvordan den kom til å være. Dette syntes jeg gjorde lesingen enda mer spennende.

Presentasjonen av oppgaven gikk fint, jeg fikk fortalt alt det jeg hadde planlagt og si. En blir alltid litt smånervøs før en fremføring og kan fort glemme noe en skal si, men heldigvis satt alt som det skulle. Innholdet i presentasjonen hadde jeg bearbeidet ganske nøye, for og få godt frem de aller viktigste tingene fra boka.

Dette har vært en lærerik erfaring og ta med seg videre, jeg har aldri gått så dypt inn i en bok før og det gir en, en mye sterkere relasjon til boken en leser.

Haugtussa

Litt forarbeid før en skal se et teaterstykke med skolen, kan ofte vise seg og slettes ikke være en dum ting. Selv om det innebærer å stable stoler på en rekke ulike måter, kan dette fort gi deg en forståelse for et stykke skrevet på slutten av 1800-tallet. Å lese utdrag fra teksten var også noe som fikk meg til å forstå stykket bedre da vi så det, og det gav meg et bedre utbytte av stykket. Bortsett fra en del vanskelige ord og setninger var Haugtussa et generelt bra oppsatt teaterstykke. Effekter satt som de skulle, og skuespillerne levde seg godt inn i de forskjellige rollene de hadde. Litt humoristiske innspill innimellom de alvorlige temaene, løfter stykket opp til et høyere plan. De store temaene Haugtussa inneholder, er ting som fremdeles kan være aktuelt den dag i dag. Kjærlighet og kjærlighetssorg, det å finne sin plass i livet og å tørre å stole på seg selv er nok noe de fleste ungdommer kan kjenne seg igjen i. Allikevel kan nok en del ungdommer distansere seg litt fra stykket, i og med at Haugtussa originalt er en diktsamling.

Henrik Wergeland - En god representant for det moderne prosjektet.

Henrik Wergeland var en mann som bemerket seg på mange måter de årene han levde. Han regnes som en av Norges beste lyrikere gjennom tidene. Han var en viktig romantiker som lot følelser spille fritt, skrev tekster uten struktur og var både spontan og impulsiv. I mange av tekstene hans skriver han om naturen og dyr. Han skrev også om kjærlighet, i blant annet dikt og poesier.

Wergeland var opptatt av folkeopplysning hele livet sitt, han mente at folkeopplysningen skulle heve alle opp til den plass de fortjente. Bøker og boksamlinger var for Wergeland det fremste middel for folkeopplysningen. Som 20 åring ønsket han å bruke sine krefter i arbeidet som teologisk kandidat for folkeopplysning i landet. Særlig ville han arbeide for å opprette boksamlinger rundt omkring i Norge. Han mente at ved å bruke noe av fritiden sin på å lese og lære seg ting, ville man bli opplyste og frie mennesker.  

Wergeland hadde nytenkende tanker og ønsket at Norge skulle kvitte seg med Dansk påvirkning og bygge et norsk grunnlag for den nye nasjonen. Han bygger videre på det “moderne prosjekt” hvor han har fokus på at man skulle lufte ut gamle tanker og at litteraturen skulle føre til endring.

Kilder:

http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gullato/romantikken.htm

http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=12&amid=2624

Photostory Aftensalme

Foredrag om middelalderen med Torstein Jørgensen.

 Vi fikk besøk av professor Torstein Jørgensen en fredags formiddag. Han skulle holde et lite foredrag om livet i middelalderen, et tema jeg finner ganske så interessant. Han fortalte oss blant annet om vikingtida, menneskenes oppfatning av livet i middelalderen, om hedninger og kristning.  

Før kristendommen var kjent i Norge trodde vi nordmenn på forskjellige ulike guder, også kalt norrøne mytologi. Ut i fra det Jørgensen fortalte om den norrøne troen og kristendommen, er det tydelig at en kan trekke en hel del paralleller mellom disse to. Kristendommen har kirker med en prest i, mens i den norrøne mytologien hadde de gudehus. Hver gård hadde som regel et gudehus enten stort eller lite, her kunne folk gå for og komme nærmere gudene og for å gi offergaver. I gudehusene hadde de ofte statuer eller store steiner som skulle symbolisere de forskjellige gudene, dette er en motsetning til kristendommen hvor gudeavbildning ikke skal forekomme.

I en norrøn begravelse fikk personen med seg gods som han skulle ta med seg til sitt neste liv, godset kunne ha en symbolsk betydning for den døde. De ble ofte gravlagt i hauger, og en kunne se ut fra størrelsen på haugen om det var en velstående persons grav eller f.eks. en vanlig arbeider. Blant de kristne begynte de å gravlegge mennesker på kirkegårder. De la ikke lenger gods ned i gravene, for de mente at alle stilte likt, både rik og fattig. Gravene var flate og hodet på den døde lå mot vest mens beina lå mot øst.

En annen ting Torstein Jørgensen sa noe om var virkelighetsforståelsen til menneskene i middelalderen. Det de trodde på den tiden var at jorda var flat og at skip kunne falle utenfor kanten dersom de kjørte for langt utpå havet. De så på livet som en midlertidig reise mot noe enda større, noe utenom vår forståelse. Derfor var det viktig og spille med de gode kreftene slik at det gikk dem vell videre. Den åndelige verden hadde ingen begynnelse eller slutt og det var ikke det materielle som vi kunne ta og føle på som var viktigest.

 Den sistnevnte teorien kan være interessant å tenke på i den hektiske hverdagen vår, hvor det materielle er satt i fokus.

Bilde:

http://serviusquietus.vgb.no/2009/03/03/norr%C3%B8n-mytologi-skapelsen/

Håvamål -strofe nr.56

Måteleg klok

kvar mann vere;

overklok vere han ikkje.

Lettaste er livet

å leva for den

som vel noko veit.

Strofen viser til at det er viktig og ikke tro at en vet alt, men og vite at en vet mye.  Det å ha kunnskap kan styrke en i hverdagen. Ved å ta i bruk vett og fornuft i hverdagen kan man komme langt. Det gjør denne strofen aktuell og følge også i dag.

http://www.lokus.no/?siteNodeId=8387672&marketplaceId=5310294&languageId=3&siteNodeId=8387672&didLogin=true

Facebook vs. Nettby

Facebook har en nøytral layoute i blå og hvite farger. Muligheten for å registrere seg er lett synlig. På venstre side er det bilde av en mobil med logoen for Facebook på. Ved siden av er det et sitat ”på vei ut? Hold kontakten. Gå til Facebook.com på mobilen”. Øverst på høyre side er det to innloggins rubrikker. Layouten på Nettby er fargerik, med mange bilder. I venstre hjørne er det en tegning av en gutt/mann, under er det bilde av en baby med teksten ”slik får du gratis og billigere babyutstyr” og et nærbilde av en gutt med teksten ”banket opp mobbere - ble frikjent”. Lenger bort på siden vises det små bilder av diverse personer som var ”sist pålogget”. På høyre side i en grønn rubrikk står det ”logg inn”.

Nettby er mer rettet mot yngre brukere, mens Facebook har en aldersgrense på 13 år og er rettet mot ungdom og voksne. Facebook har et registrerings ”skjema” på fremsiden, noe som gjør det lett for folk å bli medlem. På Nettby må du trykke deg frem til et registrerings skjema, ikke så veldig vanskelig det heller. Begge to har innloggingen lett tilgjengelig. En stor forskjell er layouten, mens Facebook holder den enkel og streit har Nettby både bilder, tegninger og ”nyhets” innlegg. Dette er noe som forsterker skillet mellom barn og unge, ungdom og voksne ytterligere. Mellom de to mediene fremstår Facebook med en større trygghet, hvor en kan begrense hvem som har tilgang til sin profil. Nettsiden er også en veldig aktuell og enkel måte å holde kontakt med venner og bekjente på. For de yngre brukerne er nok Nettby et greit alternativ, med forskjellig nyhetsstoff å lese og diskusjoner en kan delta i. Profilen er åpen for alle, slik at en må passe på hva man legger ut. Dette gjelder egentlig for alle nettstedsider.

Kilder:

http://www.nettby.no/

http://www.facebook.com/